Den gjeve tittelen sivilingeniør ble første gang tildelt i Norge i 1949. Dette var en beskyttet tittel og det var ingeniørenes høyborg Norges tekniske høyskole, NTH (dagens NTNU), som hadde enerett på denne utdannelsen her i landet. Ingen andre kunne utdanne sivilingeniører. Dette var en utdannelse på 4,5 år til og med opptaket av 1996-kullet. Fra 1985 kunne enkelte høyskoler og alle universitetene i Norge også tildele graden.
I en internasjonal verden er det lett å oversette tittelen til civil engineer. Det er ikke særlig beskrivende. På både fransk og engelsk er dette for eksempel en generell betegnelse på en byggingeniør med en vilkårlig akademisk grad. I Sverige og Danmark er betegnelsen lettere å oversette. Der heter det henholdsvis Civilingenjör og Civilingeniør. I begge landene er utdannelsen femårig. Tyskland bruker betegnelsen Diplom-Ingenieur. I USA er det ingen utdanning som direkte kan sammenlignes med den norske graden. Der må man kombinere en grad i Bachelor of Science med en Master of Science for å få noe som tilsvarer. Dette tar 5,5 til 6 år.
Den norske tittelen sivilingeniør forsvant på en måte i 2002. I allefall formelt. I en internasjonal verden og som en konsekvens av tilpasninger i forhold til Bologna-prosessen forsvant tittelen. Det samme skjedde med tittelen siviløkonom. Fra da av fikk nyutdannede kandidater tittelen master i teknologi i stedet for sivilingeniør. Dette ble vedtatt gjennom den berømte eller beryktede Kvalitetsreformen. De siste med tittelen sivilingeniør på vitnemålet ble dermed de som ble uteksaminert i studieåret 2006/2007. På NTNU ble dette sterkt kritisert. Derfor fikk utdanningsinstitusjonen gjennom et vedtak i desember 2003, tillatelse til å benytte betegnelsen igjen. I praksis ble det slik at vitenmålene fra teknologistudiene brukte betegnelsen master i teknologi/sivilingeniør.
Siden har årene gått, men enkelte foreninger og utdanningsinstitusjoner har stått på og arbeidet i kulissene. Derfor i 2016 hele 14 år etter Kvalitetsreformen, er tittelen på plass i forskriften igjen. Det betyr at den er formelt og lovmessig tilbake. Implikasjonen er at etter mange år med bachelor og master kan utdanningsstedene igjen tildele beskyttede tilleggstitler som sivilingeniør og siviløkonom på vitnemålene til de studentene som kvalifiserer for det. Lærestedene må bare sikre at studieprogrammene følger en felles studieplan, læringsmål og emnesammensetning. I denne prosessen går NTNU foran og er tonegivende.
